Lås opp alle fullstendige rapporter i 7 dager for bare $1.95.7 dagers rapporter for $1.95 Alle tester inkludert. Avslutt når du vil.

Kom i gang

ADHD

Tegn på ADHD hos voksne: vanlige symptomer og når du bør teste deg

Se versjonen på 45 sekunder

2,6 % til 6,8 %av voksne har ADHD

Et sted mellom 2,6 % og 6,8 % av voksne i verden har ADHD. Mange fikk aldri diagnosen som barn.

Les teksten til videoen
  1. Et sted mellom 2,6 % og 6,8 % av voksne i verden har ADHD. Mange fikk aldri diagnosen som barn.
  2. Oppmerksomheten ved ADHD mangler ikke. Den er vanskelig å styre: kjedelige oppgaver glipper, mens interessante kan sluke flere timer.
  3. Tiden kan også forsvinne. «Fem minutter til» blir til to timer, og planer kommer i gang sent eller ikke i det hele tatt.
  4. Hos voksne flytter hyperaktiviteten seg ofte innover: et hode som aldri går på tomgang, fikling og vansker med å sitte gjennom lange møter.
  5. Sterke følelser som skifter raskt, er vanlige hos voksne med ADHD, selv om de ikke er en del av de offisielle diagnostiske kriteriene.
  6. Angst, nedstemthet og dårlig søvn kan ligne på ADHD, og de kommer ofte sammen med det: 47 % av voksne med ADHD har også en angstlidelse.
  7. Et screeningskjema er et første steg, ikke en diagnose. Hvis tegnene passer, kan en kliniker sette sammen hele bildet.

Mange voksne mister nøklene, utsetter kjedelig papirarbeid eller faller ut i lange møter. Det alene er ikke ADHD. Men hvis det har vært slik så lenge du kan huske, og det stadig koster deg noe på jobben, hjemme eller i relasjonene dine, er det et rimelig spørsmål å stille.

Her er hvordan ADHD hos voksne ofte ser ut i hverdagen, hvorfor det så ofte ikke blir oppdaget før i voksen alder, og hvordan du kan finne ut om det forklarer det du strever med.

Hva er ADHD, og hvordan stilles diagnosen?

ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) er en nevroutviklingsmessig tilstand. Klinikere stiller diagnosen ut fra DSM-5-kriteriene, som er utgitt av American Psychiatric Association. Symptomene deles i to grupper: uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet.[1]

For personer som er 17 år eller eldre, krever diagnosen alt dette:[1]

  • Minst fem symptomer fra én eller begge gruppene (barn trenger seks).
  • Symptomer som har vart i minst seks måneder.
  • Flere symptomer til stede før fylte 12 år.
  • Vansker i mer enn én sammenheng, for eksempel på jobben og hjemme.

Avhengig av hvilke symptomer som dominerer, registreres diagnosen som én av tre presentasjoner: hovedsakelig uoppmerksom, hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv eller kombinert.[1]

Et poeng mange overser: ADHD kan bare diagnostiseres av en autorisert kliniker som intervjuer deg. Konsensuserklæringen fra World Federation of ADHD sier det rett ut. Vurderingsskalaer, datatester og hjerneskanning kan ikke stille diagnosen alene.[5]

Hvor vanlig er ADHD hos voksne?

Svaret avhenger av hvordan man teller. Studier som krever at symptomene startet i barndommen, finner lavere tall enn studier som teller alle med nåværende symptomer. Undersøkelser av hvem som har fått diagnosen, gir et tredje tall.

Anslag for ADHD hos voksne etter målemetode

Globalt, debut i barndommen2,6 %USA, kliniske intervjuer4,4 %USA, nåværende diagnose6,0 %Globalt, nåværende symptomer6,8 %
Globale tall: Song mfl. (2021), en metaanalyse justert til verdens befolkning i 2020.[3] Kliniske intervjuer i USA: Kessler mfl. (2006), voksne fra 18 til 44 år.[4] Nåværende diagnose i USA: CDC-undersøkelse blant voksne, 2023.[2]

CDC-undersøkelsen, som ble publisert i 2024, anslo at rundt 15,5 millioner voksne i USA hadde en nåværende ADHD-diagnose. Av disse fikk 55,9 % diagnosen da de var 18 år eller eldre.[2] Det er vanlig å få diagnosen som voksen nå.

ADHD-symptomer blir gjerne mildere med alderen. En metaanalyse som er oppsummert i erklæringen fra World Federation of ADHD, fant at bare rundt én av seks unge med ADHD fortsatt oppfylte alle kriteriene ved 25 års alder, mens omtrent halvparten fortsatt hadde noen symptomer som skapte vansker.[5]

Hva er tegnene på ADHD hos voksne?

DSM-5 lister opp ni symptomer på uoppmerksomhet og ni på hyperaktivitet-impulsivitet. Her er de forklart enkelt, etter oppsummeringen fra American Psychiatric Association:[1]

Uoppmerksomhet

  • Overser detaljer eller gjør slurvefeil
  • Har vansker med å holde fokus på oppgaver, lesing eller samtaler
  • Virker som om du ikke hører etter når noen snakker direkte til deg
  • Følger ikke opp instrukser, eller lar oppgaver bli liggende uferdige
  • Har dårlig organisering og tidsstyring
  • Unngår oppgaver som krever mental innsats over lang tid
  • Mister ofte ting du trenger
  • Blir lett distrahert
  • Glemmer daglige gjøremål, avtaler eller regninger

Hyperaktivitet og impulsivitet

  • Fikler med ting eller vrir deg i stolen
  • Reiser deg når du forventes å bli sittende
  • Føler deg rastløs (hos barn viser det seg som løping eller klatring)
  • Har vanskelig for å gjøre ting stille og rolig
  • Føler deg hele tiden «på farten»
  • Snakker mye
  • Buser ut med svar
  • Har vanskelig for å vente på tur
  • Avbryter eller trenger deg på andre

Hos voksne blir hyperaktiviteten ofte mindre, eller den vender seg innover. APA påpeker at den kan vise seg som sterk rastløshet, mens uoppmerksomheten oftere vedvarer.[1] En voksen med ADHD kan altså sitte gjennom et helt møte uten å røre seg og likevel kjenne at uroen kribler i hele kroppen.

Dette skiftet er én grunn til at voksne noen ganger ikke kjenner seg igjen i beskrivelser av ADHD som er skrevet med tanke på barn. Kriteriene er de samme i alle aldre, men hvordan de ser ut, endrer seg:

Samme symptom i barndommen og i voksen alder (eksempler)
SymptomSlik kan det se ut hos et barnSlik kan det se ut hos en voksen
RastløshetLøper eller klatrer når det ikke passerKjenner indre uro; fikler; velger jobber med mye aktivitet
Vansker med å bli sittendeForlater pulten i timenReiser seg ofte i møter eller under lange telefonsamtaler
Dårlig organiseringRotete pult og sekk; mister lekserFrister som ryker, regninger betalt for sent, rotete innboks
GlemsomhetGlemmer oppgaver hjemme eller gymtøyetGlemmer avtaler, oppfølginger og ærender
Å avbryte andreRoper ut i timenFullfører andres setninger i samtaler
Basert på DSM-5-symptomlisten slik American Psychiatric Association oppsummerer den. Eksemplene er illustrasjoner, ikke kriterier.

Tabellen nedenfor gir eksempler på hvordan de samme tegnene kan arte seg på ulike områder i livet.

Slik kan ADHD-tegn vise seg i voksenlivet (eksempler)
TegnPå jobbenHjemmeI relasjoner
Vansker med å holde på oppmerksomhetenLeser den samme e-posten om og om igjen; faller ut i møterBegynner på flere gjøremål og fullfører ingenMister tråden når partneren snakker
Organisering og tidFrister som ryker; undervurderer hvor lang tid oppgaver tarHauger med uåpnet post; regninger betalt for sentKommer ofte for sent til avtaler
GlemsomhetGlemmer oppfølginger eller møterMister nøkler, telefon eller lommebokGlemte bursdager eller løfter
RastløshetMå bevege seg; lange møter føles uutholdeligeVanskelig å sitte gjennom en filmVanskelig å slappe av en rolig kveld
ImpulsivitetAvbryter; sier ja til for myeImpulskjøpSier ting før du har tenkt deg om
Dette er illustrasjoner av DSM-5-symptomlisten, ikke ekstra kriterier. Alle gjør noe av dette iblant. Ved ADHD handler det om hvor ofte, hvor lenge og hvor mye det går ut over livet.

Følelsesmessige svingninger

Mange voksne med ADHD forteller også at de fort blir frustrerte eller irritable, eller at følelser slår hardt inn og går fort over. Dette kalles vanligvis emosjonell dysregulering. Det er ikke et av DSM-5-kriteriene, så det teller ikke med i en diagnose. Likevel fant en oversiktsartikkel i American Journal of Psychiatry at kliniske studier rapporterer emosjonell dysregulering som skaper vansker, hos 34 % til 70 % av voksne med ADHD.[6] Hvis du kjenner deg igjen i dette, så nevn det når du blir utredet.

Hvorfor blir ADHD ofte oversett hos kvinner?

ADHD diagnostiseres oftere hos gutter og menn, omtrent to til én blant unge.[5] Noe av forskjellen ser ut til å komme av at jenter og kvinner blir oversett. En ekspertkonsensus fra UK ADHD Partnership fra 2020 peker på flere årsaker:[7]

  • Symptomer på uoppmerksomhet, som å være lett distrahert, uorganisert eller overveldet, fører sjeldnere til henvisning enn forstyrrende atferd. Uoppmerksomme jenter blir oftere oversett.
  • Forventningene lærere og foreldre har til hvordan ADHD ser ut, påvirker hvem som blir henvist.
  • Mestringsstrategier, som å forberede seg ekstremt grundig eller jobbe mye lengre dager, kan skjule de underliggende vanskene. Dette kalles ofte maskering.
  • Samtidige tilstander, som angst, depresjon eller spiseforstyrrelser, kan overskygge ADHD-en.

Den samme erklæringen påpeker at symptomene kan bli tydeligere i overgangsfaser, som når man begynner å studere eller starter i ny jobb, og at de kan forverres med hormonelle endringer gjennom menstruasjonssyklusen, i svangerskapet og i overgangsalderen.[7] Mange kvinner begynner først å lure på ADHD i voksen alder, når kravene de møter, vokser forbi mestringsstrategiene som pleide å fungere.

Kan du ha ADHD selv om det gikk bra på skolen?

Ja. Gode karakterer utelukker det ikke. Den britiske konsensuserklæringen beskriver hvordan kompenserende strategier, hjemme eller på skolen, kan maskere symptomer, og råder de som utreder til å se på hvilken støtte eller struktur som fantes.[7] Kanskje var det en forelder som holdt orden på timeplanen din, eller kanskje kom du deg gjennom med innspurter i siste liten. Da blir vanskene kanskje først tydelige når den støtten forsvinner eller arbeidsmengden øker.

Hva annet kan ligne på ADHD?

Det finnes ingen enkelttest for ADHD, og CDC nevner søvnforstyrrelser, angst, depresjon og enkelte lærevansker som tilstander som kan gi lignende symptomer.[11] En god utredning ser etter disse. Tabellen viser noen typiske forskjeller, men virkeligheten er mer uryddig, og du kan ha flere ting samtidig.

ADHD og tilstander som ofte ligner
TilstandHva som overlapper med ADHDHva som ofte er annerledes
AngstDårlig konsentrasjon, rastløshet, søvnvanskerFokusproblemene følger bekymringene og letter når bekymringene gjør det. ADHD-tegn går tilbake til barndommen og viser seg også når du føler deg rolig.
DepresjonLav motivasjon, konsentrasjonsvansker, glemsomhetKommer med nedstemthet eller tap av interesse, ofte i episoder. ADHD er et langvarig mønster, ikke en endring fra hvordan du vanligvis er.
SøvnproblemerUoppmerksomhet, irritabilitet, hjernetåkeSymptomene blir bedre når søvnen blir bedre. En søvnforstyrrelse kan også finnes sammen med ADHD, så det er verdt å sjekke uansett.
LærevanskerVansker med lesing, skriving eller papirarbeidProblemene gjelder bestemte ferdigheter (som lesing), ikke oppmerksomhet på tvers av mange slags oppgaver.
Regelen om debut i barndommen er en del av DSM-5-kriteriene. De andre forskjellene er generelle mønstre, ikke diagnostiske regler.

Hvis angst eller nedstemthet ligner mer på det du opplever, bruker angsttesten vår (GAD-7) og depresjonstesten vår (PHQ-8) de samme korte spørreskjemaene som mange leger bruker. ADHD og autisme har også felles trekk, og det skriver vi om i ADHD eller autisme hos voksne.

Hvilke tilstander følger ofte med ADHD hos voksne?

ADHD kommer sjelden alene. I den amerikanske National Comorbidity Survey Replication hadde voksne med ADHD ofte minst én annen tilstand, oftest en angstlidelse eller en stemningslidelse.[4]

Andre tilstander blant voksne med ADHD (amerikansk undersøkelse)

Minst én angstlidelse47,1 %Minst én stemningslidelse38,3 %Intermitterende eksplosiv lidelse19,6 %Minst én rusmiddellidelse15,2 %
Andel voksne med ADHD som oppfylte kriteriene for hver tilstand i National Comorbidity Survey Replication (Kessler mfl., 2006). Intermitterende eksplosiv lidelse var den eneste impulskontrollforstyrrelsen som ble målt.[4]

Undersøkelsen fant også at bare 10,9 % av voksne med ADHD hadde fått behandling for ADHD det siste året, selv om mange var blitt behandlet for andre tilstander.[4] Studien er nå 20 år gammel, og det har blitt vanligere å få diagnosen siden. Likevel hadde 36,5 % av voksne med en nåværende ADHD-diagnose ikke fått noen ADHD-behandling det siste året i CDC-undersøkelsen fra 2023.[2]

Hva kan en ADHD-test på nett fortelle deg?

Mange ADHD-tester på nett, også vår, følger formatet til WHOs Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS), som Verdens helseorganisasjon utviklet sammen med forskere ved Harvard Medical School. Den spør hvor ofte du har hatt hvert symptom de siste seks månedene. Forskningen på den gir et blandet bilde:

  • I den opprinnelige studien fra 2005 fant ASRS-screeningen med seks spørsmål riktig 68,7 % av personene med ADHD (sensitivitet) og ga riktig negativt utslag for 99,5 % av dem uten ADHD (spesifisitet).[8]
  • En versjon fra 2017, oppdatert for DSM-5, gjorde det bedre, med 91,4 % sensitivitet og 96,0 % spesifisitet i utvalg fra den generelle befolkningen.[9]
  • Men da forskere ga ASRS v1.1 til utvalg fra befolkningen i Storbritannia og USA, fanget den opp henholdsvis 26,0 % og 17,3 % som sannsynlig ADHD, mot en forventet andel på rundt 2,5 %. De anslo at bare rundt 11,5 % av de positive screeningene faktisk ville vise seg å være ADHD.[10]

Andel fanget opp av ASRS v1.1 sammenlignet med forventet ADHD-forekomst

Fanget opp, britisk utvalg26,0 %Fanget opp, amerikansk utvalg17,3 %Forventet andel voksne2,5 %
Chamberlain, Cortese og Grant (2021), to befolkningsutvalg (Storbritannia n=642, USA n=579).[10]

Enkelt sagt betyr en høy skår at det er verdt å snakke med fagfolk. Den betyr ikke at du har ADHD, for stress, angst, nedstemthet, dårlig søvn og andre impulsrelaterte problemer kan alle trekke skårene opp. En lav skår gjør ADHD mindre sannsynlig, men hvis vanskene dine er reelle og har vart lenge, bør ikke en lav skår hindre deg i å be om hjelp.

I ADHD-testen vår gir hvert av de 18 svarene fra 0 (aldri) til 4 (svært ofte) poeng, til sammen maks 72. Skårer fra 29 til 44 tyder på noen ADHD-trekk, og 45 eller mer tyder på mange. Du ser også egne skårer for uoppmerksomhet og for hyperaktivitet-impulsivitet, som kan hjelpe en kliniker å se hvor vanskene dine samler seg. Se på tallene som et utgangspunkt for en samtale.

Screeningskjema sammenlignet med klinisk utredning
Screening på nettKlinisk utredning
Hvem gjør detDu, på egen håndEn autorisert kliniker
Hvor lang tidRundt 5 minutterOfte én eller flere lange konsultasjoner
Hva det ser påHvor ofte du merker symptomer nåNåværende symptomer, barndomshistorikk, konsekvenser, andre forklaringer
Hva du fårEn skår og hva den tyder påEn diagnose eller ikke, og en behandlingsplan
Kan det stille diagnosen ADHD?NeiJa

Hvordan blir voksne utredet for ADHD?

Detaljene varierer mellom land og helsesystemer, men de fleste utredninger av voksne følger et lignende løp. DSM-5-kriteriene styrer hva klinikeren spør om.[1][5]

Dette inngår vanligvis i en ADHD-utredning for voksne

  1. Legg merke til mønsteret

    Skriv ned konkrete eksempler fra jobb, hjem og relasjoner. Et screeningskjema kan hjelpe deg å sette ord på det.

  2. Snakk med en lege

    Fastlegen kan se etter fysiske årsaker og henvise deg til noen som utreder ADHD hos voksne. Der det er tillatt, kan du også gå direkte til en spesialist.

  3. Klinisk intervju

    En kliniker går gjennom hvert symptom, hvor lenge du har hatt det, og om flere av dem var til stede før fylte 12 år.

  4. Andres perspektiv

    Du kan bli bedt om innspill fra en partner eller en forelder, eller om gamle skolepapirer, siden symptomer fra barndommen er vanskelige å huske.

  5. Se etter tilstander som ligner

    Klinikeren ser etter angst, depresjon, søvnproblemer og andre tilstander som kan forklare symptomene eller komme i tillegg.

  6. Diagnose og plan

    Hvis du oppfyller kriteriene, snakker dere om behandlingsalternativer. Hvis ikke, bør du likevel gå derfra med en forklaring på det du opplever.

Hvordan behandles ADHD hos voksne?

Behandling består vanligvis av legemidler, terapi og praktisk støtte, alene eller i kombinasjon. I en stor nettverksmetaanalyse som er oppsummert av World Federation of ADHD, reduserte sentralstimulerende legemidler (amfetaminer og metylfenidat) symptomene hos voksne sammenlignet med placebo, og atomoksetin, et ikke-sentralstimulerende legemiddel, hadde moderat nytte. Når det gjelder psykologisk behandling, fant en metaanalyse av kognitiv atferdsterapi for voksne moderate forbedringer i selvrapporterte symptomer, men effektene var små i de mest grundige studiene.[5] NIMH oppgir legemidler og psykososial behandling, som kognitiv atferdsterapi, som standardalternativene.[12] I USA kan voksne med symptomer som påvirker jobben, også ha rett på tilrettelegging på arbeidsplassen.[1] Hvilken kombinasjon som passer, avhenger av helsen din, andre tilstander du har og hva du foretrekker, så det er en avgjørelse du tar sammen med en kliniker.

Når bør du teste deg for ADHD?

Det er verdt å be om en utredning hvis det meste av dette stemmer:

  • Flere av tegnene ovenfor skjer ofte, ikke bare i stressende uker.
  • Du kan spore dem tilbake til barndommen, selv om de så annerledes ut da.
  • De skaper problemer på mer enn ett område, for eksempel på jobben og i livet hjemme.
  • Andre årsaker, som dårlig søvn eller en periode med depresjon, forklarer dem ikke fullt ut.

Hvis du er usikker, er et screeningskjema et fornuftig første steg. Ta med resultatet til legen sammen med eksemplene dine. Og hvis du sliter med humøret eller ikke føler deg trygg, kontakt lege eller en krisetelefon nå, før du tar tak i spørsmålet om ADHD.

Ofte stilte spørsmål

Kan ADHD starte i voksen alder?

Etter DSM-5-kriteriene må flere symptomer ha vært til stede før fylte 12 år, så en kliniker vil se etter tegn fra barndommen din. Mange får diagnosen først som voksne: i en CDC-undersøkelse fra 2023 hadde 55,9 % av voksne i USA med en nåværende ADHD-diagnose fått den da de var 18 år eller eldre. Vanligvis var tegnene der tidligere, men ingen kjente dem igjen.

Kan en test på nett si om jeg har ADHD?

Nei. Tester på nett er screeningskjemaer basert på selvrapportering. De kan antyde om det er verdt å gå videre med en utredning, men ADHD kan bare diagnostiseres av en autorisert kliniker som intervjuer deg. I studier av den generelle befolkningen fanget ASRS v1.1 opp langt flere personer enn det som faktisk har ADHD.

Hva skiller ADHD fra vanlig distraksjon?

Alle blir distrahert. Ved ADHD må symptomene være hyppige, ha vart i minst seks måneder, ha startet før fylte 12 år, vise seg i mer enn én sammenheng og tydelig gå ut over livet ditt.

Hvorfor blir ADHD oftere oversett hos kvinner?

Symptomer på uoppmerksomhet blir lagt mindre merke til enn forstyrrende atferd, så uoppmerksomme jenter blir oftere oversett. Mestringsstrategier kan skjule vanskene, og samtidig angst eller depresjon kan overskygge dem. Symptomene kan også bli tydeligere i overgangsfaser i livet og ved hormonelle endringer.

Hvem kan stille diagnosen ADHD hos voksne?

En autorisert kliniker med opplæring i ADHD hos voksne, for eksempel en psykiater eller psykolog. Hvem som kan stille diagnosen, varierer fra land til land. Fastlegen er ofte første steg og kan henvise deg videre.

Går ADHD over med alderen?

Symptomene blir ofte mildere. En metaanalyse fant at rundt én av seks unge med ADHD fortsatt oppfylte alle kriteriene ved 25 års alder, mens omtrent halvparten fortsatt hadde noen symptomer som skapte vansker. Hyperaktiviteten avtar gjerne mer enn uoppmerksomheten.

Ta en relatert test

  • Test for ADHD-trekkEt screeningskjema med 18 spørsmål om ADHD-trekk hos voksne, som dekker uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
  • Angsttest (GAD-7)GAD-7 med 7 spørsmål, spørreskjemaet om angst som leger bruker mest, for de siste to ukene.

Kilder

  1. American Psychiatric Association. What is ADHD? Physician review: J. Immanuel and J. Burden. Updated October 2025.
  2. Staley, B. S., Robinson, L. R., Claussen, A. H., et al. (2024). Attention-deficit/hyperactivity disorder diagnosis, treatment, and telehealth use in adults: National Center for Health Statistics Rapid Surveys System, United States, October–November 2023. MMWR, 73(40), 890–895.
  3. Song, P., Zha, M., Yang, Q., et al. (2021). The prevalence of adult attention-deficit hyperactivity disorder: A global systematic review and meta-analysis. Journal of Global Health, 11, 04009.
  4. Kessler, R. C., Adler, L., Barkley, R., et al. (2006). The prevalence and correlates of adult ADHD in the United States: Results from the National Comorbidity Survey Replication. American Journal of Psychiatry, 163(4), 716–723.
  5. Faraone, S. V., Banaschewski, T., Coghill, D., et al. (2021). The World Federation of ADHD International Consensus Statement: 208 evidence-based conclusions about the disorder. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 128, 789–818.
  6. Shaw, P., Stringaris, A., Nigg, J., & Leibenluft, E. (2014). Emotion dysregulation in attention deficit hyperactivity disorder. American Journal of Psychiatry, 171(3), 276–293.
  7. Young, S., Adamo, N., Ásgeirsdóttir, B. B., et al. (2020). Females with ADHD: An expert consensus statement taking a lifespan approach providing guidance for the identification and treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder in girls and women. BMC Psychiatry, 20, 404.
  8. Kessler, R. C., Adler, L., Ames, M., et al. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS): A short screening scale for use in the general population. Psychological Medicine, 35(2), 245–256.
  9. Ustun, B., Adler, L. A., Rudin, C., et al. (2017). The World Health Organization Adult Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Self-Report Screening Scale for DSM-5. JAMA Psychiatry, 74(5), 520–526.
  10. Chamberlain, S. R., Cortese, S., & Grant, J. E. (2021). Screening for adult ADHD using brief rating tools: What can we conclude from a positive screen? Some caveats. Comprehensive Psychiatry, 106, 152224.
  11. Centers for Disease Control and Prevention. Diagnosing ADHD.
  12. National Institute of Mental Health. Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder.